OSLO

Jeg elsker byen min og landet mitt, og det smerter meg å ikke kunne være der og hjelpe til, og sitte hjelpeløs i et annet land. Da jeg hørte nyhetene brast jeg sammen, jeg skalv så jeg så vidt klarte å stå oppreist. Det er ikke noe annet jeg vil mer enn å komme hjem, virkelig se at ting kommer til å rodne seg, få muligheten til å gjøre noe. Helt surrealistisk er det. Dette bør ikke skje. Dette skal ikke skje. Det er ikke riktig. Jeg tenker på alle der hjemme, alle de som har mistet noen eller fortsatt leter, beklager på deres vegne. Dette er fryktelig. Jeg er glad i hver eneste en der hjemme. Og snart, så snart som mulig, kommer jeg hjem igjen!

Linnea