Mandag - Dag 22
Tre timer med skjønnhetssøvn, ingen utfordring når man har en åtte timers biltur foran seg. Vi satte kurs for Chicago, bilen full av bager og kofferter, i-pod, nye høretelefoner og bok, klare til avgang. Jeg fikk ikke sove, fikk vondt i nakken, ødela kneet og fikk hodepine. Storkoste meg med andre ord. Vi kjørte gjennom drive thru på McDonalds for å kjøpe frokost, noe jeg aldri har gjort før. Følte meg VELDIG amerikansk. Og litt ekkel. Er ikke verdens største McDonalds fan, men det sier man jo ikke til vertene sine. Takk Gud for at de ikke kan lese norsk. Jeg setter min lit til at Google Translate er like ræva som før. Men så jeg leste, hørte på de 25 Arctic Monkeys sangene om og om igjen, til vi endelig var framme i the windy city. Stor forandring fra lille small town America i Eagan til storbyen Chicago. Utrolig varmt. Fikk ikke heteslag da. Viking-genene slo til og reddet dagen. Jeg sovnet på sofaen, Anna spiste is og så dro vi for å spise. Spiste på Uno's Pizzeria som er det ultimate Chicago-stedet å gå til. Det eldste av det eldste. I det vi gikk inn satt det et par gutter og ventet på bord, Anna snudde seg til foreldrene og meg og sa: HOT GUYS, we can eat here. Så da gjorde vi det. Og alle var blide. Rob vil at jeg skal overtale Cathy til å flytte tl Chicago, men tror nok ikke jeg klarer det. Jeg brukte altfor mye penger på Forever 21, kassamannen var frekk og sur, kassadama enda surere og jobbet i en sneglefart uten like. Men jeg fikk ting, så jeg er fornøyd. Jeg har kjøpt en trench coat på Zara. Blå. Til en forandring. Det er så tett ute i byen, så vi humpet tilbake til hotellet og air condition. Bråkmakere utenfor rommet, vi skulte, de sa unnskyld og bråkte litt mer. Amerika.
Linnea
No comments:
Post a Comment
speak out loud.