DAG 15

Mandag - Dag 15

Let the road trip begin. Med bilen full av junk food og bagasje, satte vi kurs for Duluth, Minnesota. Hvor Bob Dylan er født. Ikke grunnen til at vi dro. Tre timer biltur var null stress for meg, for jeg er jo norsk og vant med veier av en litt annen kvalitet enn det de har her. Så vi koste oss, hørte på musikk, så på forbipasserende biler og vinket til dådyrene i veikanten. Vi stoppet på en liten café/bakeri, mest kaker og snop, men vi spiste lunsj. Herre jesus, så mye mat. Faren til Anna lærte meg et lite triks, legg servietten din over mate og ikke spis mer. Jeg syns jo at det er litt fælt å skulle kaste bort en hel tallerken med mat, men that's how they roll in America. Da vi kom fram sjekket vi inn på hotellet, med både bassen gog boblebad. Pluss creepers og drittunger. Anna og jeg fikk vårt eget, det kunen vi godt leve med. Så spaserte vi ned til havna og hang nede ved steinene og spiste mini-donuts og drakk limoade. Jeg har vasset i Lake Superios, som er verdens største innsjø ved volum, og det var ganske så kaldt. Vi så på båtene, tok bilder og beundret vannet. Det var rart å få bris, men ikke saltvannsbris, for det er jo ferskvann. Det var liksom noe som ikke stemte helt med det. Så tok vi en liten buss opp til hotellet, jeg brøt reglene og reiste meg før den hadde kommet til a complete stop. Veldig rebelsk av meg, jeg vet. Nyudusjet og med nye klær gikk vi på restaurantjakt. Vi trodde vi var heldige med det første besøket, men da vi kom innenfor dørene virket ikke den irske puben like koselig lenger. Så vi gikk litt videre og fant en pizza-restaurant. Vi spiste altså pizza, Anna smakte på øl, noe hun sverger aldri å gjøre igjen, og vi koste oss. Det var den dagen.

Linnea